Estetisk, sosial eller eksperimentell
Det finnes mange typer hager. Avhengig av sted og mennesker, tilpasser hagen seg til behovene. Estetisk, sosialt eller eksperimentelt, dette stedet med mangfold utforsker forskjellige muligheter for å forbedre hverdagen. Tidligere var hagen et sted for sosiale interaksjoner og utvekslinger rundt klassifisering av arter. I dag gjør opprettelsen av hager det mulig å sikre og ivareta det biologiske mangfoldet.
Individuelle hager: økonomiske og økologiske
Hagen kan være en måte å optimalisere budsjettet på. Av hensyn til økonomi og økologi er hagen en viktig støtte for matproduksjon. Det er av denne grunn at private grønnsakshager i økende grad okkuperer landskapet. Det finnes forskjellige metoder for å kombinere økonomi og økologi i samme rom. I en økologisk tilnærming består hagen dermed av en grønnsakshage, overflatekompostering og børste for å resirkulere grønt avfall. I hjertet av denne hagen forblir jordbruk i form av en grønnsakshage som består av aromatiske planter og grønnsaker. Hvis hjemmet ditt ikke har hage, er det å vurdere privat leie av privat tomt eller okkupert plass. 
Kolonihager: respekt for naturen
Tildelingshager administreres av foreninger eller føderasjoner og tilhører et fellesskap. Denne typen hage ligner den opprinnelige modellen for arbeiderhager. Spesifisiteten deres ligger i gruppering av flere hager i samme rom. Disse kan ha forskjellige dimensjoner og være plassert i sentrum eller i utkanten av en by. Kolonihager etableres med respekt for naturen og strukturene som er på plass. Bevaring av miljøet og forbedring av hagen utgjør tilstrekkelige betingelser for etableringen av disse hagene. Deres daglige praksis og virkemåte må dekke behovene til gartnere og tillate utveksling mellom dem.
Felles hager: interaksjoner og deling
I et søk etter sosiale interaksjoner og utvekslinger mellom mennesker fra samme nabolag, tilbyr den delte hagen muligheten til å skape et kollektivt rom. For å gjøre dette, kommer grupper av beboere sammen for å rehabilitere forlatte offentlige rom og forvandle dem til en grønnsaksplast eller prydhage. De utvikler et rom for sosialt bånd mellom innbyggerne. Festligheter, plantasjer, åpne dager, disse initiativene gir hagen liv i bymiljøet. Felles hager forener seg rundt det samme målet. Utøvelsen av hagearbeid i samfunnet utvikler sosiale bånd gjennom morsomme og lærerike aktiviteter. Innbyggerne kan dermed komme sammen om et felles prosjekt samtidig som de beskytter biologisk mangfold. Disse handlingene om solidaritet og deling rundt hagen gjør det mulig å utvikle unike sosiale handlinger og fremme tilgang til miljøet i et byrom. 