Juletreet mot Natacha, testen av ild
Vi forlot Natacha som alle var stolte av sine DIY julepynt, her er hun i god form for å fortelle oss om problemene med juletrær … Kjære lesere, det vil ikke ha unnslippe dere, tiden er inne for juletreet, det er det, i dag kan vi ikke lenger late som: Julen nærmer seg for nær til at vi kan oppføre oss som om vi ikke hadde sett kransene lyse reflektert i alle vinduene til våre naboer. Mange la ut vakre bilder som luktet høytider på sosiale medier. Jeg, for øyeblikket, la jeg spesielt ut en av mine vakreste anekdoter, i mangel på bedre for øyeblikket. Du skjønner, jeg har en ganske tung historie med bartrær. Jeg ville ha et tre, et ekte, et som luktet av skogen. Det er umiddelbart mer jul, når det lukter torner i stua, sa jeg til meg selv. Så jeg ville kjøpe et grantre, det som stikker fingrene når jeg prøver å henge dekorasjonene mine på det. Den første bekymringen du møter når du vil kjøpe et ekte tre er valget. Det er fortsatt gal å ha så mange valg, det føles som chips -delen av supermarkedet. Det er de store, de små granene, de virkelig små, de som kommer fra Jura, de som kommer fra Danmark, de som mister tornene og de som beholder dem. Selvfølgelig har jeg alltid ønsket meg store trær. 
Jeg ble oppvokst på amerikanske sitcoms i høytiden, med denne faren som skal lete etter det største og vakreste treet med sønnen med øyne glitrende av glede. JEG VIL HA DET SAMME. Slik ender du opp med en 3 meter høy grantopp, som ikke får plass i den lille bilen din mer enn den gjør i leiligheten din. Plutselig ender du opp med et nettre, i metroen, folk hater deg, og på slutten, når du kommer hjem, har toppen buet i taket, og etterlater et fint spor av saft som din utleier vil fortelle deg nyheter ved slutten av leiekontrakten. Jeg endte opp med å resonnere med meg selv, og jeg gikk gjennom mindre trestørrelser tilpasset mitt virkelige liv. Men jeg hadde ennå ikke helt forstått interessen for å lære om de forskjellige granartene. For selvfølgelig er den som lukter mest av skogen ikke den som ikke mister nålene. Det er dessuten nesten omvendt proporsjonalt. Så du finner deg selv nødt til å støvsuge hver dag siden du godt har forstått begrepet å stikke nåler under fotbuen etter en ukes samliv, og inntil det motsatte er bevist, var "fakir" ikke ditt første kall. Til slutt, da jeg har denne fantastiske sjansen til å være i en bygning med kollektiv oppvarming, endte treet mitt naken fra å ha vært for varmt, selv før julen kom. Det endte med at jeg abdiserte og investerte i et syntetisk tre. En pen en, som selvfølgelig kostet meg litt dyrt, men som er mindre falmet enn andre. Den eneste virkelige bekymringen til det syntetiske treet, bortsett fra at du for en gangs skyld gir opp skogstemningen i stua din, er at du legger det bort og bare tar det ut en gang i året. Og et år er mer enn nok tid til å glemme visse detaljer. Inntil nylig lagret jeg den i kjelleren i foreldrenes hus, uten å ha en kjeller. Så for noen dager siden dro jeg på et eventyr for å få det tilbake. En søndag, på slutten av dagen, og tvang meg til å trosse byen og dens trafikkork. Jeg returnerte kjelleren til ingen nytte. Det var da jeg husket at jeg hadde en kjeller siden mars i fjor at jeg innså at jeg kanskje heller hadde lagret den der, av praktiske årsaker. Og faktisk. Han var der og ventet på meg i sin vakre eske i julefarger. Dypt inne i kjelleren. Bak en boksfjær, 4 sykler og et tyvetall esker. 
Treet er på en måte litt som min årlige brannprøve. Men jeg synes han fortsatt er vakker på slutten! Likte du Natachas eventyr? Del bildene dine fra juletre - selfiemodus eller ikke - med oss på Instagram! Og ikke glem å spille vårt store adventsspill: I dag kan du prøve å vinne en Hoover -støvsuger, praktisk for støvsuging av nåler … 